Da kunne vi ta fatt på sjarmøretappen med Helgelandskysten bare noen timer foran oss… Varm fønvind, sol, blikkstille vann. Rett nord av Leka fant guttene fram fiskestangen, på 30 meters dyp ble det både småsei og makrell. Lunsjen var i boks. Niser duppet opp av vannet som lå krystallklart og skinte i solen – det var bare å nyte. Inngangen til Nordland fylke måtte markeres med en liten akevitt. Ryktene om tordenvær nådde også seibåten vår. At været skulle snu var ikke til å tro – blå himmel så langt vi kunne se… Men, etter nok en gang påtrykk fra matrosen ble fiskestenger nølende pakket sammen og kursen satt mot en idyllisk bukt rett før Vennesund.

Ikke før vi var vel bespist med fersk fisk, flatbrød og rømme, hørte vi de første tordenskrallene. Høy seilmast og lyn er en dårlig kombinasjon. Picnickurven ble pakket i full fart og vi suste alle fire lattermild i den lille jolla mot stranda på land. Her kunne vi beskue lyn og torden vel under tak fra orkesterplass J. Ved godt mot bega vi oss igjen på sjøen, men det viste seg at vi seilte etter det dårlige været. Med det returnerte vi til Vennesund, fortøyde i skikkelig «Ainnes» vind som pisket mot ansiktet og mørke skyer lavt over land. Heldigvis ga vinden seg etterhvert og vi kunne ta natta klar for en ny dag – litt grått, men langt triveligere vær…

Vi passerte Torghatten sett fra nord, bunkret i Brønnøysund før turen gikk til Ylvingen – kjent fra den sjarmerende TV-serien Himmelblå. Her kunne vi gå i fotsporene til Roy, Roland og Marit – stas J. Nok en gang nytraktet sei a la Kurt – nydelig!

Avrunder kvelden liggende på anker utenfor Kafeen Himmelblå – stille og «vemodig vakkert» 🙂

Nå er det ny dag og nye muligheter 🙂