Vi forlot det vakre handelsstedet Magerøya og satte kursen over til nordspissen av Hitra i lett yr. Ut på sjøen igjen med kurs for Ørlandet fikk skipperen endelig bruk for sydvesten :), med striregn og tåke returnerte vi til nærmeste havn; Storfosna. Med ett tittet solen fram igjen og vi kunne passere Ørlandet og videre opp til Lysøysund i strålende vær – landskapet nesten dansk med vindmøller og vakre fyrlykter. Ved innseilingen til Lysøysund i Bjugn kommune passerte vi trolig nedlagt industri som nesten så litt spøkelsesaktig ut der det lå falleferdig og forlatt…  Lysøysund skulle imidlertid vise seg å være en trivelig plass hvor vi nå ligger vel fortøyd og venter på bedre vær….

 

                        

 

 

Her beveger oss vi tilbake i tid…og kan nærmest forestille oss de dager da sjøveien var eneste farbare vei :).

Ut fra Hustadvika hadde vi flott selskap av «Saga Siglar». Vi seilte videre forbi Kristiansund og Smøla, mye urørt natur på landsiden avbrutt av et gedigent gassanlegg… Jo lengre nord jo lengre mellom de store industriarbeidsplassene langs kysten.

Så, på innsiden av Hitra, ved starten av Trondheimsleia,  fant vi nok en kystperle :), denne gangen det gamle handelstedet Magerøya. Den store hvite hovedbygningen er herskapelig og stedet ligger vakkert til i ly for vær og vind. Det har historisk sus med kongelig bevilling helt tilbake til 1684 med blant annet plikt til å ivareta sjøfolk i nød med blant annet godt brennevin (står det visstnok i den gamle bevilgningen) :). Vertskapet fra Nederland kunne fortelle at husets fasade var bred og imponerende sett fra sjøsiden, men svært smalt – «fint skulle det være» :).

Jo lengre nord vi kommer, jo mindre båter. Det ser faktisk ut til at det er utenlandske turister som er flinkest til å benytte seg av vår kyst nord for Bergen. I havna på Magerøya fikk vi fortøyd på utsiden av en sveitsisk seilbåt. Ekteparet hadde seilt helt opp til Lofoten og var nå på tur sørover igjen – med Fugeløya som sitt store høydepunkt på ferden, rett ved Frodes hjemplass :). Dette var 4. gang de tok turen nordover!

Nå går turen videre – så får vi se hvor vi ankrer i kveld 🙂

 

 

 

 

 

Vi startet uken med en kulinarisk reise fra det ene tradisjonsrike fiskeværet til et annet. Tomatsuppe ble byttet ut med klippfisk, gulrotstuing og bacon, bacalao, hval og røkt torsk. Veien blir til mens vi går… :). Vi la seilasen opp etter innfallsmetoden og vårt første «funn» var Bud -et fiskevær ytterst i Romsdalskysten med nok et beryktet havstykke – Hustadvika – foran oss. En koselig fiskerestaurant med svært «kortreist» mat var en nytelse. Vi besøkte også et kystfort som ble bygd av tyskerne under annen verdenskrig. Så bar det over Hustadvika – som over Stadt hadde vi nok en gang været med oss – men vi fikk prøvd seilene etter hvert som dønningene slo inn fra Nordsjøen – moro!

Vel over Hustadvika var vi på utkikk etter en havn for natten – og hvilken havn! Vakrere syn skal man lete lenge etter – Håholmen – et gammelt vel bevart klippfiskevær fra 1700 tallet. En kunne bokstavelig talt se for seg væreieren vandrer rundt mellom husene! Med det ble det nok et utsøkt fiskemåltid på en helt uallminnelig mandag :).

 

         

 

 

Sakte, men sikkert, beveger vi oss nordover langs fjorder og vakkert landskap.

Vi våknet i en stille havn ved innseilingen til Volda/ Ørsta i morgentimene, det eneste selskapet vi hadde var noen flotte hester som beitet på et jorde og en seilbåt som kom fra Shetland :). Kursen ble satt mot Ålesund – en av Norges mest fascinerende byer med sine flotte bygninger i utpreget Jugendstil.

På tur til Ålesund koste vi oss med matboks fra Anneli – full av sjokolade :).  I innseilingen til Ålesund måtte vi under en bru hvor skipperen holdt pusten – vår vel 15 meter mast skulle under en bru som så vidt var høyere…  Søndagsmiddagen ble inntatt med fiskesuppe midt i Ålesund by – havnen helt full av båter og folk. Vi fikk fortøyd båten utenpå to seilbåter – en tysker som hadde seilt fra Tromsø og en eldre dame fra USA. Hun kunne fortelle at hun hadde seilt seilbåten sin over til Skottland i 2003 som utgangspunkt for sine seilturer, blant annet til Norge. Tøff dame :).

Litt nord for Ålesund har vi tatt kvelden – i Haramsøy. Nå er vi virkelig i utkant Norge – bildene taler for seg selv 🙂

        

 

 

 

Nå har dagene gått raskt – full av nye opplevelser og inntrykk!

I en imponerende havn hos Bergen seilforening våknet vi torsdag morgen – må være Norges mest eksklusive klubbhus :). Takk Torvald! Frode matet endene før Anneli og lille Sverre ankom marinaen. Sverre frydet seg med tur i jolla før Frode og Rune satt kursen til Eidsvågneset og gjensyn med Amalie, Henrik og resten av familien i Bergen.

Innseilingen til Bergen ble av det heller storlagne etter hvert som de oppdaget at de fulgte selve hovedkortesjen til Bergen Tall ship race. Flotte skip, salutter og «Ja vi elsker» inn mot byhavna er ikke hverdagskost :).

Neste stopp var Florø med mange høydepunkter på veien:

– overnatting i en idyllisk vik på øya Toska

– Bading på åpnet hav

– fisking med påfølgende herremåltid på båten; småsei, nypoteter, rømme og Chablis.

I Florø mønstret jeg(Lisbeth) på igjen mens Rune mønstret av og satte kursen tilbake til Bergen.

Vi merket raskt at naturen endret karakter i det vi forlot Florø med brattere fjell og mer karrig landskap. Vi oppdaget til og med en havørn som vi fanget med kamera 🙂 på vei til Måløy.

Sist, men ikke minst: I dag har vi rundet Stad med vakre Stadlandet – ved Norges vestligste punkt. Det måtte vi markere med å skåle i rom på åpent hav! Det beryktede havområde viste seg fra sin aller beste side i dag. Landskapet rundt vitnet dog om et svært barsk og værhardt område – der ingen skulle tro at nokon kunne bu :).

Nå tar vi kveld med rømmegrøt og spekemat inne i en fjord et stykke fra fra Hareid/ Ålesund…

      

 

 

 

 

 

Vi forlot vakre Skudeneshavn i morgentimene og tok fatt på seilasens hittil lengste etappe – retning Bergen. I utseilingen hilste vi på Christian Radich – hvor mannskap dinglet med benene høyt oppe i mastene – ikke noen jobb for de med høydeskrekk :). Nok en gang møtte vi blikkstille hav og varm fønvind på vår vei mot Haugesund. Vi seilet gjennom holmer og skjær, flotte hytter og tung industri etter hvert som vi beveget oss langs Karmøy mot Haugesund… Oljeindustrien merkes godt. Så – på tur ut i Nordsjøen igjen fikk vi skikkelig seilvind. Av med motoren –  seilene gjorde jobben! Med godt driv beveget vi oss inn utløpet av Hardangerfjorden. Heretter snek vi oss inn i fjordarmer, noen ganger trangt og uoversiktlig, men desto mer fantastisk opplevelse . I sene kveldstimer ankom vi Bergen seilforening hvor Torvald tok i mot oss med ankervin – koselig!

 

 

Vi sa farvel til Egersund i morgentimene – en sovende sommerby badet i sol… Etter utseilingen åpnet havet seg – blikk stille! Med bøker, reiseradioen på og hengekøyen oppe var det bare å ta inn feriefølelsen. Med stille sjø kunne vi seile forbi Jæren tett på land. Etter hvert som vi nærmet oss Stavanger var vi stadig flere båter på sjøen – vi seilte forbi vakre seilbåter og store tankbåter på tur ut i Nordsjøen. Målet for dagen var Skutneshavn – og for en vakker havn! Vi har spist deilig fiskemiddag – klippfisk og breiflabb av beste kvalitet – nydelig, ruslet rundt i gamlebyen og har nå godt selskap av et mylder av båter fra ulike nasjonaliteter. I morgen går ferden videre til Bergen – gleder oss!

         

En lang dagsetappe fra Mandal til Egersund er tilbakelagt – «guttene» er trøtt, men veldig fornøyd etter en minnerik dag :). Å runde Lindenes fyr i strålende sol og nesten badeklart vann er ikke hverdagskost… Det beryktede sjøområde utenfor Lista bød heller ikke på de store utfordringene i dag, nordsjø «feelingen» kunne merkes med dønninger og den norske kyst strømmen. Med andre ord utfordrende nok :). Jeg (Lisbeth) tok en liten avstikker «innaskjærs» i dag før vi alle samlet oss til hyggelig middag i koselige Egersund by på kvelden… Good times 🙂

Nå begynner for alvor turen mot nord! Etter et svært koselig besøk i den Sørlandets skjærgård bar turen videre til Mandal – det ble en real kvelds seilas i vakker solnedgang. Nok en gang hadde vi vind i seilene og strømmen med oss og seilbåten skled treffsikkert mot vest. Runes fyrlykt kunnskaper kom til sin rett i det vi ankom Mandal nokså alene på sjøen etter midnatt…

 

 

Nok en lang dag på sjøen hvor tiden ble tilbragt i solen med fulle seil mens timene fløy av sted. Medvind og strøm brakte oss sørover i rekordfart. Heldige oss ankom en sørlandsidyll i ettermiddagstimene hvor tanten og onkelen til Frode og Rune har et nydelig sørlandshus med brygge, strand og alt som hører til :). Søskenbarn møtte oss i båt og geleidet oss trygt inn en trang og grunn fjord hvor vi så vidt fikk seilbåten gjennom. Barna badet og lekte i vannkanten, god mat og drikke, veldig hyggelig selskap. Nok en sommerdag går mot slutten :).